Landomtale - Danmark

  

De danske ungdomsuddannelser tilsvarer det som på svensk og norsk er gymnasie-/yrkesyutbildning og videregående utdanning (upper secondary education på engelsk). Ungdomsuddannelserne gjennomføres i gymnasieskoler og erhvervsskoler som i all hovedsak er selveiende institusjoner eller private skoler.

Ifølge beregninger fra OECD brukte Danmark i 2010 hele åtte prosent av sitt bruttonasjonalprodukt i utdanning. Dette gjør Danmark til det land av alle medlemslandene i OECD som inverterte den høyeste andelen av sin velstand i utdanning, etterfulgt av Island, Korea og Norge).[1]

Andelen av befolkningen i Danmark som har gjennomført en ungdomsuddannelse ligger på 77 prosent, hvilket er i store trekk på samme nivå som OECD (75 prosent) og EU21 (76 prosent). Andelen av befolkningen som har gjennomført en universitets- eller høyskoleutdanning ligger på 34 prosent, hvilket er litt høyere enn snittet for OECD (31 prosent) og EU21 (28 prosent).

 

Oppbygning av de danske ungdomsuddannelserne

Den danske folkeskolen består av en obligatorisk førskole (0. klasse) der barnet som hovedregels starter det kalenderåret hun eller han fyller seks år. Deretter følger 1. – 9. klasse. Elevene skal i utgangspunktet starte i folkeskolen i det kalenderår barnet fylder seks år. Folkeskolen gir også tilbud om et tiende, valgfritt skoleår. Rundt 60 prosent av elevene velger et 10. skoleår.

Etter niende – eller tiende – skoleår går de fleste elever rett videre til ungdomsuddannelser, i form av gymnasieuddannelser (general upper secondary education) eller erhvervsutdannelser (vocational education and training). Gymnasiale utdannelser er innrettet mot kvalifisering for videre studier ved høgskoler og universitet. Erhvervsutdannelsene er innerettet mot å kvalifisere for yrkeslivet og faglært arbeid. De gymnasiale utdannelsene har fire hovedretninger:
* Studentereksamen (stx) (bred fagrekke innen humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap), (3-årig). 
* Højere forberedelseseksamern (hf) (bred fagrekke innen humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap), (2-årig, men krever gjennomført 10. skoleår). 
* Højere handelseksamen (hhx) (virksomhets- og samfunnsøkonomiske fagområder, kombinert med språkfag og allmenne fag) (3-årig).
* Højere teknisk eksamen (htx) (teknologiske og naturvitenskapelige fagområder, kombinert med allmenne fag), (3-årig).

Alle disse fire hovedretningene gir adgang til høyere utdanning ved universiteter og høyskoler.  De to sistnevnte er likevel mer yrkesorientert enn de to førstnevnte.

Erhvervsuddannelse (EUD) omfatter tekniske, sosiale, helsefaglige og kommersielle programmer. Disse utdanningene gir adgang til å gå inn i arbeidslivet som faglært arbeider, og til videre utdannelser, fagskole og ulike former for spesialisering. Erhvervsuddannelsene er nomert i tid fra 1,5 år til 5,5 år, avhengig av hvilke program eleven velger.[2]

Av de rundt 260 000 elevene som var registret i videregående utdanning i 2001, fordelte disse seg rundt halvt om halvt på generelle studieprogram og erhvervsuddannelser (yrkesorienterte programmer).[3]

Eux er et tilbud til elever i erhvervsutdannelsene. Eux gir  yrkeskompetanse i kombinasjon med en gymnasial utdanning, på linje med for eksempel stx eller htx. I 2010 vedtok det danske Folketinget å opprette eux med full virkning fra skoleåret 2011-12. Eux tilbys i dag på 24 utdannelser innen seks av erhversfagene. 
Les videre om eux her.

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet i Danmark er generelt preget av høy yrkesdeltakelse: 72,4 prosent blant kvinner og 79 prosent blant menn. De største sektorene for sysselsetting er offentlig administrasjon, utdanning og helse. Sammenlagt sysselsetter disse tre områdene rundt en tredjedel av hele arbeidsstyrken.

Arbeidsledighetstallene økte drastisk i etterkant av finanskrisen i 2008, fra 3,4 prosent på det laveste til 7,6 prosent i 2012 (Cedefop REFERNET 2012). Før finanskrisen i 2008 var Danmark et av OECD-landene med lavest nivå på arbeidsledighet. Selv om arbeidsledigheten økte etter finanskrisen, ligger nivået fortsatt under gjennomsnittet for OECD og EU21.

I følge tall innhentet av OECD er Danmark blant de landene med høyeste grad av sysselsetting blant de nordiske landene, med 57,5 prosent i aldersgruppen 15-24 år (OECD 2011). Dette er også høyt over gjennomsnittet blant EU-landene og OECD-landene. Det er også interessant å merke seg at unge i Danmark har en langt høyere nivå registret deltidsarbeid, sammenlignet med de Norden, EU og OECD. Dette kan eksempelvis henge sammen med normer i tradisjoner, trekk ved arbeidsmarkedet eler trekk ved finansiering av utdanning og studier. Hvorvidt deltidsarbeid er en ønsket situasjon eller ikke, sier ikke disse dataene noe om.

Situasjonen på arbeidsmarkedet for unge i aldersgruppen 15-24 år, 2011 a


Kilde: OECD (2012) Jobs for Youth.

a: Med unntak av Island gjelder tallen aldersgruppen 15 til 24 år. Tallene fra Island representerer situasjonen for aldersgruppen 16-24 år.
b: Gjennomsnittstallene for EU og OECD er uvektede tall.
c: Tallene for NEETs er fra 2009.

Som vi ser av tabellen over, har Danmark en relativt lav andel av NEETs, det vil si de ungdommene som verken er registrert å delta i arbeid, utdanning eller andre former yrkesrelatert opplæring. Også når vi ser på den relative raten av arbeidsledighet blant unge (15-24 år) i forhold til voksne (25-54 år) ligger Danmark på det laveste nivået, sammenlignet med de øvrige nordiske landene, EU og OECD.

 

Gjennomføring og fullføring

Det finnes flere ulike måter å måle gjennomføring og frafall på. OECD skiller mellom completion (gjennomføring) og graduation (forventet uteksaminering). Completion (eller «sucessful completion»), kan vi oversette med «gjennomføring», og måler det antallet elever som starter på et studium og som gjennomfører med bestått vitnemål innenfor et visst tidsrom. OECD måler dette på normert tid, samt normert tid pluss to år. Completion kan slik forstås som et uttrykk for hvor effektivt skolen klarer å utdanne elevene innenfor de rammevilkår de til enhver tid har. Graduation kan oversettes som fullføring av et studieprogram. Utregningen er komplisert, men gir et mål på hvor stor andel av befolkningen i som forventes å gjennomføre en utdanning i løpet av livet.[4] Hvor stor andel av befolkningen i et land som fullfører videregående skole har blitt av stadig større betydning, siden en stadig større del av arbeidslivet er basert på kunnskapsbaserte yrker. Graduation rates (fullføringsgrad) kan eksempelvis lese som uttrykk for i hvilket omfang en regjering lykkes med å øke andelen av borgere med kvalifikasjoner fra videregående opplæring, slik ambisjonen er i mange land.

 

Gjennomføringsgrad (completion) i videregående utdanning i de nordiske landene, 2010


Kilde: OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights, s17. [>>]

 

Fullføringsgrad (graduation) i videregående skole i de nordiske landene, 2011


Kilde: OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. s 42. [>>]

 

Reformer og satsninger

Danmark har en lov for hver av de fire gymnasiale utdannelsene (stx, hf, hhx, htx) og en lov for erhvervsutdannelsene. Hver av disse regulerer formål (syfte), innhold, inntak, eksamener og mv.

I 2003 ble det inngått en politisk avtale om reform av de gymnasiale utdannelsene. Reformen gjaldt blant annet krav til sammensetning og kombinasjoner av obligatoriske kurs i de ulike studieretninger, styrking av språkfag, matematikk og naturvitenskap. Avtale hadde bred politisk oppslutning i Folketinget, og har blitt iverksatt i 2005. Avtalen er senere blitt fulgt opp av en rekke mindre justeringer.
Les mer her.

Det er også gjennomført en rekke innsatser med fokus på å øke gjennomføringen gjennom å:
* fremme ferdigheter i fremmedspråk
* fremme naturvitenskaplige ferdigheter
* fremme faglig samspill
* fremme ferdigheter i IT-bruk
Les mer her.

Forslag til en reform av erhvervsutdannelsene:Den danske regjeringen har en nasjonal målsetting om 95 prosent gjennomføring i ungdomsutdannelsene. Som ledd i å nå denne målsettingen vil regjeringen at flere elever velger erhvervsutdannelse direkte etter 9. eller 10. klasse.  Videre vil man at flere elever enn i dag skal fullføre en påbegynt erhvervsutdannelse. Et forslag til en reform av erhvervsutdannelsene skal legges frem i løpet av høsten (efteråret) 2013.

Undervisningsministeriet har i de senere årene satt i gang flere innsatser rettet mot å forhindre frafall i videregående skole. Her kan bl.a. nevnes erhvervsskolernes handlingsplaner for økt gjennomføring, Kvalitetspatruljen, Fastholdelseskaravanen (senere avløst av FastholdelsesTaskforce) og Brug for alle unge. Under hver av disse er det satt i gang flere delprosjekter.

Handlingsplaner for øget gennemførelse: Alle danske erhvervsskoler  har siden 2008 hatt krav om å utarbeide årlige handlingsplaner for økt gjennomføring. Handlingsplanen beskriver de innsatser som hver enkelt skole anser som viktigst for å nå målsettingen. Planen skal også inneholde konkrete mål og strategier for hvor mye den enkelte skole forventer å kunne redusere frafallet.   Undervisningsministeriet har fulgt skolenes arbeid med disse handlingsplanene tett siden 2009, gjennom dialog med skolene og årlig ekonferanser. Handlingsplanene har styrket arbeidet med å stille opp konkrete mål og velge innsatsområder. På denne måten har skolenes arbeid for økt gjennomføring blitt mer fokusert, og har gitt økt oppmerksomhet på betydningen av å forankre og implementere handlingsplaner bredt i organsisasjonen.
Les mer her.

Kvalitetspatruljen:  Kvalitetspatruljen (2010-2013) ble opprettet for å styrke erhvervsutdannelsens omdømme. Innsatsen er del av Aftale om flerårsaftale for de erhvervsrettede ungdomsuddannelser. Målet med Kvalitetspatruljen er å utvikle bedre erhvervsutdannelser.  I perioden 2010-2012 har Kvalitetspattruljen besøkt alle de danske erhvervsskolene, og videreformidlet erfaringer og kunnskap mellom skolene. En rekke ideer og beskrivelser av god praksis finnes på Kvalitetspatruljens hjemmesider.  Innsatsen fortsett frem til oktober 2013. I samarbeid med skolene vil man gjennomføre en rekke arrangementer som fokuserer på det kvalitetsløft som erhvervsskolene står overfor.
Kvalitetspatruljens hjemmeside.
Les mer her.

FastholdelsesTaskforce er en innsats rettet spesielt mot å styrke gjennomføring i erhvervsskolene (yrkesutdanningen). Prosjektet skal bidra til at flere ungdommer begynner på erhvervsutdannelsene, og til at de som begynner også gjennomfører utdannelsen. Prosjektet er organisert i to ulike deler, en slags pilotdel og en bred implementeringsdel. I den første delen av prosjektet arbeider et mindre antall modellskoler sammen med et spesielt med fokus på fastholdelse, kvalitet i pedagogisk ledelse, tilrettelegging og gjennomføring. Den andre delen av prosjektet består av å implementere de gode erfaringer og metodikk utviklet i prosjektets del 1 på bred nasjonal basis. Prosjektet retter seg mot unge i aldersgruppen 15-25 år generelt, men har et spesielt fokus på ungdom fra hjem med begrenset oppbacking fra foreldre, ungdom fra hjem med lavt utdanningsnivå, ungdom fa særlig utsatte miljøer og ungdom med minoritetsbakgrunn. Forløperen til FastholdelsesTaskforce var Fastholdelseskaravanen (2008-12), som rettet seg primært mot å rekruttere og følge opp ungdom med minoritetsbakgrunn i erhvervsfaglige utdanning. Prosjektet var delfinanisert fra det Europeiske Socialfondet (ESF).
Les mer om FastholdelsesTaskforce her.           Les mer om Fastholdelseskaravanen her.

Brug for alle unge: I dette prosjektet retter man oppmerksomheten primært mot ungdommer med minoritetsbakgrunn, for å få flere unge til å starte på gjennomføre en ungdomsutdannelse. I motsetning til det to førstnevnte, som retter innsatsen mot skolen, retter Brug for alle unge sin innsats inn mot bestemte boområder med høy andel befolkning med minoritetsbakgrunn.  Virkemidler og metodikk er eksempelvis knyttet til å opprette og drive leksekaféer, skape lokale rollemodeller, lage opplysningskampanjer og informere ungdom og foreldre om hvilke utdanningsmuligheter som finnes. Prosjektet gjennomfører sine aktiviteter i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene, lokale foreninger, lokale arbeidsgivere og kommunene. Prosjektet gjennomføres i perioden 2003-2014.
Les mer her.

 

 

Les videre

Undervisningsministeriet.

Indsatser og projekter.

 

 

 

Kilder

Cedefop REFNET (2012) Denmark VET in Europe – Country Report 2012. [>>]

OECD (2010) Off to a good start? Jobs for Youth. OECD. [>>]

OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance. Country note, Denmark. [>>]

Fotnoter


[1] OECD (2013) Education at a Glance. Country note,  Denmark, s 1.

[3] Cedefop REFERNET 2012, Denmark, s 13.

[4] Graduation rates represent the estimated percentage of people from a given age cohort that is expected to graduate at some point during their lifetime. This estimate is based on the number of graduates in 2011 and the age distribution of this group. Graduation rates are based on both the population and the current pattern of graduation, and are thus sensitive to any changes in the education system, such as the introduction of new programmes, and the lengthening or shortening of programme duration.(OECD 2013:43).

[5] Tall fra 2010.