Landomtale - Finland

   

Videregående utdanning i Finland (upper secondary school) er delt mellom allmenn utdannelser og yrkesrettede utdannelser. Disse er i hovedsak treårige utdanningsløp. Begge utdannelsesretninger gir kompetanse for universitets- og høyskolestudier.

OECDs beregninger viser at Finland er blant de land i verden med høyest utdanningsnivå i befolkningen. Andelen av befolkningen i Finland som har gjennomført videregående skole (gymnasiet/ yrkesutbildning) er på 84 prosent, mot henholdsvis 75 prosent i OECD og 76 prosent i EU21. Andelen av befolkningen som har gjennomført en universitets- eller høyskoleutdanning ligger på 39 prosent, som er noe høyere enn snittet for OECD (31 prosent) og EU21 (28 prosent).

Ifølge tall fra OECD brukte Finland 6,5 prosent av BNP i 2010 på skole og utdanning.[1] I skolesammenheng Finland utmerket seg spesielt internasjonalt med høy skår på internasjonale komparative studier av kunnskapsvurderinger i skolen.

 

Oppbygning av finsk gymnasie- og yrkesutbildning

Finlands utdanningssystemer er bygd opp med et år med førskole for seksåringer, og deretter niårig grunnskole (grunläggande utbildning) for aldersgruppen 7-16 år. Det er en mulighet for å velge et ettårig, påbyggende undervisningsår etter dette (årskurs 10). Etter grunnskolen velger elevene treårige utdanning innenfor gymnasier (student examina) eller yrkesutdanningsskoler (yrkesinriktade grundexamina). Gymnasieutdanning kvalifiserer for studier ved universitet og høgskoler, mens treårige yrkesutdanninger kvalifiserer til arbeidslivet direkte og til videre utdanning på yrkeshøgskoler.

Praktisk talt alle ungdommer i Finland velger videregående utdanning etter grunnskolen. 91 prosent av de som avslutter grunnskolen går direkte videre til videregående utdanning. Selv om ikke alle får det tilbudet de ønsker mest, får praktisk talt alle kvalifiserte søkere et tilbud om en elevplass.[2]

Målet med gymnasieutdanningen er formulert som å gi de kunnskaper og ferdigheter som behøves for fortsatte studer. Gymnasiet er normert til tre år og kvalifiserer for opptak ved universiteter og høgskoler. Gymnasene kan profilere undervisningen ulikt innenfor ulike retninger som kunst, naturvitenskap eller idrett. Enkelte gymnas spesialiserer seg i visse emner og omtales som «gymnasier med särskild utbildningsuppgift».[3]

Målet med yrkesutdanningene er formulert som å gi økt yrkeskunnskap og støtte opp under muligheten for livslang læring, utvikle arbeidslivet, svare på arbeidslivets behov og fremme sysselsettingen.[4] Treårig yrkesutdanning med avsluttende grunneksamen omfatter basisferdigheter for spesifikke bransjer, og allmenn kvalifisering (behörighet) til å eventuelt fortsette videre studier på området. Yrkesutdanningen gir også mulighet for voksne elever til å ta de samme eksamener som unge, og mulighet til å delta i yrkesrettet tilleggsutdanning/videreutdanning.[5] Yrkeskvalifiserende eksamener kan nås på tre måter: a) videre utdanning på høyere nivå etter treårig yrkesutdanning, b) lærling i bedrift eller c) selvstendig kompetansetest uavhengig av hvordan yrkesferdighetene er oppnådd. Drøyt 40 av elevene som går ut av grunnskolen går direkte over i yrkesorienterte utdanningsprogrammer.[6]

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet 

Sysselsettingsgraden i Finland er generelt høy. Ifølge OECD-tall fra 2013 ligger Finland på nær 70 prosent generelt.[7] Tilsvarende tall for OECD er 65 prosent.[8] Også blant unge (15-24 år) ligger sysselsettingsraten litt høyere i Finland enn i OECD generelt (henholdsvis 43 prosent mot 40 prosent). 

For 2012 hadde man i Finland en generell arbeidsledighet på 7,8 prosent, og for unge (15-24 år) lå tallet på rundt 18 prosent.[9]

Når vi ser på forholdstallet for relativt ungdomsarbeidsledighet (forholdet mellom sysselsatte voksne og unge), ser vi at Finland ligger høyt sammenlignet med flere av de øvrige nordiskel landene, og høyere enn EU- og OECD-landene.

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet for unge i aldersgruppen 15-24 år, 2011 a


Kilde: OECD (2012) Jobs for Youth.

a: Med unntak av Island gjelder tallen aldersgruppen 15 til 24 år. Tallene fra Island gjelder aldersgruppen 16-24 år.
b: Gjennomsnittstallene for EU og OECD er uvektede tall.
c: Tallene for NEETs er fra 2009.

Som vi ser av tabellen, har Finland en relativt høy andel av NEETs, drøye 10 prosent (NEETS: personer som verken er registrert å delta i arbeid, utdanning eller annen yrkesrelatert opplæring.) Disse ungdommene vil etter alt å dømme være en viktig målgruppe for den Ungdomsgarantien, som ble relansert i Finland fra 1. januar 2013.

 

Gjennomføring og fullføring

Det finnes flere ulike måter å måle gjennomføring og frafall på. OECD skiller mellom completion (gjennomføring) og graduation (forventet uteksaminering). Completion (eller «sucessful completion»), kan vi oversette med «gjennomføring», og måler det antallet elever som starter på et studium og som gjennomfører med bestått vitnemål innenfor et visst tidsrom. OECD måler dette på normert tid, samt normert tid pluss to år. Completion kan slik forstås som et uttrykk for hvor effektivt skolen klarer å utdanne elevene innenfor de rammevilkår de til enhver tid har. Graduation kan oversettes som fullføring av et studieprogram. Utregningen er komplisert, men gir et mål på hvor stor andel av befolkningen i som forventes å gjennomføre en utdanning i løpet av livet.[10] Hvor stor andel av befolkningen i et land som fullfører videregående skole har blitt av stadig større betydning, siden en stadig større del av arbeidslivet er basert på kunnskapsbaserte yrker. Graduation rates (fullføringsgrad) kan eksempelvis lese som uttrykk for i hvilket omfang en regjering lykkes med å øke andelen av borgere med kvalifikasjoner fra videregående opplæring, slik ambisjonen er i mange land.

 

Gjennomføringsgrad (completion) i videregående utdanning i de nordiske landene, 2010


Kilde: OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights, s17. [>>]

 

Fullføringsgrad (graduation) i videregående skole i de nordiske landene, 2011


Kilde: OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. s 42.  [>>]

Slik det fremgår av tallene over, har Finland både høyest gjennomføringsgrad og høyest andel forventet uteksaminering fra videregående utdanning. Ikke bare skårer Finland høyt blant de nordiske landene, men er også helt på topp i forhold til OECD-landene og EU generelt.

Når det gjelder gjennomføringsgrad innenfor de yrkesorienterte programmene, er det blant annet verd å merke seg at Finland ligger svært høyt over de fleste av de øvrige nordiske landene. Også når det gjelder andelen som forventes å uteksamineres fra videregående utdanning (gytmnas/ yrkesutdanning), ligger Finland på en langt høyere enn de øvrige nordiske landene, OECD- og EU-landene.

 

Reformer og satsninger

Finland har vedtatt en politikk med høyt fokus på rask gjennomføring i videregående utdanning (gymnas/yrkesutdanning) og i de høyere utdanningene (universitet/høgskole).[12] På det skole- og utdanningspolitiske området har man i Finland lagt stor vekt på å forhindre og forebygge av elever/studenter faller ut av skole- og utdanningstilbud. Den finske ungdomsgarantien som ble reintrodusert fra 1. januar 2013 er både en sosialpolitisk og utdanningspolitisk garanti som tar sikte på å gi jobb-, utdannings- eller aktivitetstilbud til unge under 25 år.

Ungdomsgarantin: Den finske Ungdomsgarantin har eksistert i flere år, men fikk et tydeligere innhold og fornyet politisk oppmerksomhet ved inngangen til 2013. Satsningen har flere siktemål og retter seg mot flere ulike målgrupper:
a: En garanti om utdanningsplass på gymnas eller yrkesutdanning for ungdom som avslutter grunnskolen.
b: Tilbud om videregående utdanning til unge voksne (inntil 30 år) som ikke har slik utdanning fra før.
c: Arbeidsrettede tilbud til unge som ikke ønsker skole/utdanning. Dette skjer i form av vurdering av arbeidsevne, karrieretrening og -veiledning samt lønnssubsidier til arbeidsgivere (Sanssi-kort, se kort omtale nedenfor).
d: Aktivitetstilbud og opptreningsmuligheter, behandlings- og rehabiliteringstilbud til ungdom med omfattende og sammensatte problemer, og som befinner seg langt fra ordinært arbeidsmarked eller skole/utdanning. Denne delen av satsningen skjer blant annet gjennom å bygge ut aktivitets- og yrkestreningstilbud i ungdomsverksteder i hele landet. (Se kort omtale nedenfor.)

Les Kunnskapsbankens omtale av Ungdomsgarantin her.

Ungdomsgarantins nettside

 

 

Sanssi-kort: Sanssi-kortet er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å lette inngangen til arbeidslivet for unge. Sannsi-kortet gir en arbeidsgiver rett mulighet til å få subsidiert lønn til å ansette en ung og arbeidsledig arbeidssøker (lönesubvention). Lønnsubsidien utgjør inntil € 700 pr måned i inntil ti måneder. Ordningen gjelder for personer opp til 30 år. Sanssi-kortet bevilges av Arbets- och näringsbyrån. En evaluering av ordningen er under forberedelse.[13]
Les mer her

 

Tilbudene som Ungdomsverksteder og oppsøkende virksomhet: Ungdomsverkstedene tilbyr unge arbeidsledige mulighet til arbeidspraksis. Dette er aktivitets- og dagtilbud til unge med omfattende og sammensatte problemer og som vanligvis befinner seg langt fra ordinært arbeidsmarked eller skole/utdanning. Målgruppen er unge under 29 år. Målene for ungdomsverkstedene er formulert som å forbedre kunnskaper og ferdigheter, komme inn på skole/utdanning, komme i på arbeidsmarkedet, opptrening og motivasjon. Som del av disse tilbudene er det også knyttet en oppsøkende virksomhet for å finne frem til de ungdommene som ikke er registret verken som arbeidsledige eller mottakere av sosialtjenester. Disse tilbudene ligger i et grenseområde mellom sosialtjenester, utdannings- og arbeidsmarkedstilbud. Aktører fra de ulike instansene er også involvert i de tilbudene som gis til de unge som omfattes av disse tilbudene. Tilgang til å få en plass i et ungdomsverksted bevilges av Arbets- och näringsbyrån (TE-byrån).
Les mer her

 

Les videre

Undervisnings- och kulturministeriets nettsider

 

Kilder

Cedefop REFNET (2012) Finland VET in Europe – Country Report 2012. [>>]

OECD (2010) Off to a good start? Jobs for Youth. OECD. [>>]

OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance. Country note, Finland. [>>]

Fotnoter


[1] OECD Employment at a Glance, Country note, s 1.

[2] Cedefop REFERNET (2012) Finland.

[5] Samme sted.

[6] Cedefop REFERNET (2012) Finland, s 14.

[7] OECD (2013) Employment Outlook.

[10] Graduation rates represent the estimated percentage of people from a given age cohort that is expected to graduate at some point during their lifetime. This estimate is based on the number of graduates in 2011 and the age distribution of this group. Graduation rates are based on both the population and the current pattern of graduation, and are thus sensitive to any changes in the education system, such as the introduction of new programmes, and the lengthening or shortening of programme duration.(OECD 2013:43).

[11] Tall fra 2010.

[12] Cedefop REFERNET (2012) Finland, s 10.

[13] Pr januar 2013.