Landomtale - Grønland

   

Grønland er et av de tre selvstyrte områdene i det nordiske samarbeidet. Hoveddelen (85 prosent) av landets rundt 56 000 innbyggere bor i byer, og den øvrige andelen bor i bygder. Grønland innførte en ordning med hjemmestyre i 1979, og senere selvstyre fra 2009. Disse endringene har medført en betydelig utvikling i den grønlandske økonomien, og parallelt med dette en økt etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.

Utdanning er ansett av de grønlandske selvstyremyndighetene som den viktigste strategien til utvikling og selvstendighet. I 2005 formulerte Hjemmestyret et ambisiøst mål om at den daværende en tredjedel av befolkningen med kompetansegivende utdannelse (gymnasieuddannelse, erhvervsuddannelse og universitet/høyskole), skulle økes til to tredjedeler innen 2020.[1] Dette har resultert i en stor satsning på skole og utdanning. Ifølge beregningene fra Departementet for Uddannelse, Kirke, Kultur og Ligestilling brukte Grønland i 2010 hele 11 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på skole/utdanning. Dette er et høyere nivå enn alle de nordiske landene.

Som en ung nasjon i utvikling, har man ikke hatt de samme tradisjoner som i det øvrige Norden for å ta videregående og høyere utdanning ut over folkeskole/grunnskole. En bred koalisjon i de grønlandske selvstyremyndighetene gjorde i 2004 en ambisiøs satsning på kunnskap og utdannelse som den viktigste strategi for å møte fremtidens utfordringer som nasjon.[2] Dette refereres til som den ekstaordinære uddannelsesinnsatsen 2005-2020[3], og i noen sammenhenger som «Uddannelsesplanen» (Boolsen 2010).

 

Oppbygning av gymnasie- og erhvervsuddannelsene

Den grønlandske folkeskolen er en kommunal skole. De lovmessige rammene for folkeskolen fastsettes av Inatsisartut (parlamentet), og de utfyllende bestemmelser om drift og oppgaver gis av Landsstyret, ved Departementet for Uddannelse, Kirke, Kultur og Ligestilling.

Folkeskolen er 10-årig og obligatorisk for alle barn og unge i alderen 7-16 år. Skolen er oppdelt i et 3-årig trinn for de aller yngste, et 4-årig mellomtrinn, og et 3-årig eldstetrinn. Totalt i Grønland finnes 24 byskoler, 62 bygdeskoler, samt en skole for elever med omfattende funksjonshemminger.[4] I de tilfeller hvor det er behov, opprettes det spesial­undervisning.

Grønland har to utdannelsesretninger innenfor ungdomsutdannelsene (gymnasiet/ upper seconday education). Det er:
1) erhversuddannelser (formelt erhvervsgrunduddannelser, tilsvarende yrkesutdanning/yrkesutbildning, vocational education and training)
2) gymnasiale uddannelser (tilsvarende gymnasiale utdannelser, general programs) som består av utdanninger for kvalifisering til videre akademiske studier.[5]

Antallet unge mennesker som årlig starter i disse utdannelsene har øket jevnt fra 1044 elever i 2005 og til 1606 i 2012 (Grønlands Statistik 2013).  Dette innebærer en stigning på 50 prosent over en periode på åtte år. Stigningen er omtrent like stor for ervervs-/profesjonsutdannelsene og for de gymnasiale utdannelsene. For begge studieretningene gjelder at mange av elevene bor på studentbolig (hybel) som ofte er langt vekk fra deres familie, venner og sosiale nettverk.  Som del av reformarbeidet i skolesektoren har man i de senere årene satt opp takten i byggingen av studentboliger. Av de 1606 elevene som startet i 2012, gikk 910 av elevene inn i ulike erhvervsutddanelser, og 696 av elevene gikk inn i gymnasiale utdannelser. Dette er det høyeste tallet noen gang. Søkere konkurrerer om plassene ut fra resultater på eksamensbeviset.

Ungdom som velger gymnasutdanning (general programs) velger mellom fem skoler. De grønlandske gymnasiale uddannelser er normert til tre år. Etter gymnasiereformen fra 2012 velger elevene mellom handel, teknisk naturvidenskab, naturvidenskab, sprog og humaniora, almen, sundhedsvidenskab, samfundsvidenskab og kreativ linje. I 2012 var totalt 1319 elever registrert som aktivt studerende på disse utdanningene på landsbasis.[6]

Elever i erhvervsutdannelsene (vocational education and training) kan velge mellom 11 skoler lokalisert på ulike steder i landet. Ved de ulike skolene finnes et relativt bredt utvalg av linjer.  Erhvervsutdannelsene varierer i noen grad mellom kortere og lengre utdanningsforløp med praksisplass/læretid på arbeidsplass. Disse utdannelsene er i strørre grad praksisnær og praksisorientert. De yrkesfaglige utdanningene dekker områder som bygg og anlegg, jern og metall, handelsutdanning, matproduksjon og catering, samt enkelte spesialiserte områder. I 2012 hadde man på landsbasis 1335 registrerte elever som aktivt studerende på disse utdanningene.[7]

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet

Av historiske grunner består Grønlands økonomi av et betydelig høyere innslag av naturalhushold enn i de fleste andre nordiske land. Det gjør at oversiktene over andelen arbeidsledige og andel i arbeidsstyrken blir noe annerledes enn i Norden for øvrig. Det nasjonale statistikkbyrået Grønlands Statistik operer med begrepet «den potensielle arbeidsstyrken», definert som alle personer i alderen 15-64 år. For 2011 utgjorde dette rundt 39 000 personer. Den reelle arbeidsstyrken ligger trolig noe under dette.

Antallet registrerte arbeidssøkere i august 2013 var 3.348 personer. Dette er en økning med 243 personer i forhold til samme tidspunkt året før.[8] Ut fra de tilgjengelige tallene er det vanskelig å vurdere hvordan arbeidsmarkedssituasjonen er for unge, med eller uten gymnasie- eller erhvervsutdannelser.

 

Gjennomføring og frafall

Det finnes en rekke ulike måter å studere gjennomføring og fullføring på, alt avhengig av hvordan man måler.  OECD-landene rapporterer på noen standardtall som gjør det mulig å sammenligne disse størrelsene på tvers av landene.  Grønland er ikke selvstendig medlem av OECD eller EU, og rapporterer derfor ikke til de samme organene som landene gjør. Det gjør at vi heller ikke har direkte sammenlignbare tall med de øvrige nordiske landene. Et element som også kompliserer bildet av de grønlandske utdanningene, er at det finnes en tradisjon for at en del elever tar utdanning i Danmark. Det er da et spørsmål om hvilken statistikk disse elevene skal inngå i – den danske eller den grønlandske.

Det beste tilgjengelig tallmateriale på situasjonen i utdanningsforløp i de grønlandske gymnasie- og erhvervsuddannelser, er materialet som publiseres av Grønlands Statistik (2013). (Et bedre tallmateriale er under oppbygging, men vi har ikke hatt tilgang til data fra dette.) 


Kilde: Grønlands Statistik (2013) Ervervsuddannelser og gymnasiale uddannelser 2012.

Utviklingen i forholdet mellom fullførte utdanningsforløp og de totale antall påbegynte utdanningsforløp årlig tyder på at frafallet økte i løpet av den perioden som tallene gjelder for. Departementet opplyser at for 2012 var det gjennomsnittlig frafall for ungdomsutdannelsene totalt på 24,5 prosent. Her utgjør Erhvervsuddannelsene 33,1 prosent og gymnasiale uddannelser (GU) 18,.7 prosent. En nylig gjennomført analyse av kapasitet og produksjon i de grønlandske utdanningsystemene tyder på at frafallsprosenten ligger på rundt 50 (Epinion, under utgivelse). Ulikhetene i tallene handler først og fremst om at det er ulike beregninger som legges til grunn. Uansett hvilke metoder man bruker synes tallene å være høye.

I 2010 tok departementet initiativet til å få gjennomført en mer detaljert studie av årsaker til frafall i de grønlandske gymnasiale utdannelsene. Denne studien «Frafaldsundersøgelsen 2010. En undersøgelse af frafaldet på de gymnasiale uddannelser» (Kjær 2010) gir et bred og detaljert etnografisk innsikt i hvilke valg, problemstillinger og avveininger grønlandske elever står oppe i når de velger å avbryte en påbegynt utdanning. Studien viser hvordan frafall sjelden har kun én årsak, men ofte er innvevd i en rekke sammensatte faktorer i den enkelte elevens liv. Ulike årsaker spiller sammen og kan forsterke hverandre.  De årsaker som nevnes i denne studien er knyttet til selve skolesituasjonen, slik som faglige vansker, språkproblemer (elever med grønlandsk som førstespråk har vanligvis undervisning på dansk på nivåene etter folkeskole).

En annen type av årsaker er knyttet til sosiale omstendigheter i eller utenfor skolesituasjonen: dårlig relasjon til læreren, omsorgssvikt eller problemer i hjemmet, kjærlighetssorg, sosiale problemer i kollegiet (hybel/studentbolig) og opplevelse av store kulturforskjeller i møte med et langt på vei dansk skolesystem. En tredje type av årsaker som drøftes i studien er mer knytte til personlige forhold, slik som: dårlig døgnrytme, egen sykdom, hjemlengsel (hjemve), misbruk, feil utdanningsvalg, og umodenhet hos eleven. Studien skisserer avslutningsvis en rekke innsatser som kan gjøres på ulike organisatoriske nivåer (departementsnivået, skolenivået og ved undervisningen i den enkelte klasse). Løsningene som skisseres er i stor grad knyttet til innsatser for bedre miljø og trivsel i og utenfor skolen, utvikle bedre støttefunksjoner i undervisningen og språk. Igjen er det at løsningene ikke finnes en og en, men samvirker. De anbefalingene som gis går i retning av at man bør vurdere å etablere et bredere spekter av innsatser for å redusere frafallet.

 

Reformer og satsinger

Som ledd i Grønlands store satsning "Progress through Training, Education and Development of Competencies" vedtatt I det grønlandske Landsstyret I 2004, er det i de senere årene gjennomført flere omfattende reformer og satsninger innen utdanningsområdet.

I 2011 innførte man en reform av erhvervsutdannelsene. Reformen innebærer en ny styringsstruktur for skolene, der lokale representanter for næringsvirksomhet og industri er representert i skolenes styrer. Dette innebærer en tettere kobling mellom utdannelsene og arbeidsmarkedet. De foreløpige erfaringene med denne ordningen vurderes som positive.[9]

I 2012 innførte man også en reform for gymnasieutdannelsene. Et viktig element i denne, er innføringen av en seks måneder langt introduksjonskurs, før elevene velger et av de åtte utdanningsprogrammene, hver av dem på totalt 2,5 år. Totalt sett har man altså beholdt en normert studietid på tre år, men endret organiseringen noe. Feilvalg av utdanningsprogram ser ut til å være en viktig sluttårsak i flere av de nordiske landene. Det kan derfor være interessant å se nærmere på de erfaringene man gjør i Grønland med felles introduksjonskurs over litt tid.

Både erhvervs- og gymnasutddannelsene er harmonisert med kravene i internasjonale standarder for dette utdanningsnivået. I reformen er det også bygd opp forbedringer knyttet til oppfølging fra voksne til elever som bor borte fra hjemmet. I sin følgeevaluering av den nasjonale Utdannelsesplanen for perioden 2005-2020 oppsummerer Boolsen (2010) at utviklingen frem til og med 2009 med at frafallet i utdanningene fortsatt økte, både i absolutte tall og prosentvis. Likevel var veksten i antallet elever som starter er ungdomsutdannelse og i høyere utdanning så stor at det totalt sett skjedde en faktisk økning av elever som gjennomfører disse utdanningene.

I tråd med beslutningen i Landstinget (parlamentet, Inatsisartut) om en langsiktig plan for å ruste opp utdanningsnivået, er det bygd ut en ordning med Piareersarfiit, som er kommunale veilednings- og informasjonssenter om utdanning og arbeid. Piareersarfik finnes i alle Grønlands byer og i enkelte av bygdene.  Det finnes i alt 18 slike på landsbasis. Det finnes ulike typer av veiledningsoppgaver fordelt på ledere og veiledere i utdannelsesinstitusjonene, skolerådgivere, ledere og veiledere ved Piareersarfik og ved andre institusjoner, som alle gir informasjon og praktisk veileder om utdanning og arbeid. Piareersarfiit arrangerer også et bredt utvalg av ulike kurstyper, og ordningen er under utvidelse. Evalueringen fra 2011 viste også at veilederne har erfaring med å følge opp problemer som ensomhet, sosiale og psykologiske problemer, økonomiske problemer, språkproblemer, faglige og studiemessige problemer blant elever og studenter ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette er etter alt vi vet en meget relevant og viktig tjeneste som er bygd ut i løpet av relativt få år (Jessing 2011).

 


 

Les videre

Departementets hjemmeside

Grønlands folkeskole - Evaluering 2015

 

Kilder:

Departementet for Uddannelse og Forskning (2012) Annual Work Plan 2012.

Boolsen, Merete Watt (2010) Uddannelsesplanen. Rapport 3, 2010.

Grønlands Statistik (2013a) Erhvervsgrunduddannelser og gymnasiale uddannelser 2012.

Grønlands Statistik (2013b) Videregående uddannelser 2012.

Inerisaavik (2011) Kalaallit Nunaanni atuarfik. 2010-2011. Folkeskolen i Grønland. Nuuk: Ilinniarnermik, Ilisimatusarfik (Institut for Læring).

Kjær, Lotte (2010) Frafaldsundersøgelsen 2010. En undersøgelse af frafaldet på de gymnasiale uddannelser. Departementet for Kultur, Uddannelse, Forskning og Kirke. 

OECD (2013) Education at a Glance. OECD.

 

Fotnoter


[1] Til sammenligning ligger andelen i de nordiske landene på rundt førti til femti prosent.

[2] Grønlands Landsstyre (2005) Forslag til uddannelsesplan 2005-2020.

[3] Initiativet vedrørende mindskelse av frafald. Evaluering af projekter i finansåret 2008. Datert 12.4.2010.

[4] I Nuuk finnes dessuten Nuuk Internationale Friskole, som er en privatskole.

[5] Grønlands Statistik (2013).

[6] Grønlands Statistik (2013:8).

[7] Grønlands Statistik (2013) s 5.

[8] Grønlands Statistik: Nye tal i statistikbanken Arbejdsmarked, datert 14. august 2013.

[9] Departementet for Uddannelse og Forskning (2012), s 8.