Landomtale - Island

   

Sysselsettingsnivået på Island ligger på 83 prosent, og er dermed på topp blant OECD-landene. Sammenlignet med andre OECD-land har islandsk arbeidsliv en særlig høy yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre arbeidstakere. Island ble særlig hardt rammet av finanskrisen høsten 2008.

Som følge av finanskrisen økte arbeidsledigheten, noe som tidligere hadde vært et nærmest ukjent fenomen. Høyeste nivå var 2009 med nær 9 prosent, men har siden gått ned til 6,5 prosent i 2012.[1] Sysselsettingsnivået blant de som har tatt videregående utdanning er bare marginalt høyere enn for personer uten slik utdanning. Dette skiller seg fra de andre OECD-landene, der det er tydelige forskjeller mellom utdanningsnivåene.

Ifølge tall fra OECD brukte Island 7,7 prosent av BNP i 2010 på skole og utdanning.[2] Andelen av befolkningen som har videregående utdannelse (eller høyere utdanning) er på 71 prosent. Tilsvarende gjennomsnitt for OECD er 75 prosent, og for EU21 76 prosent.  OECDs beregninger viser likevel at andelen med universitets- eller høgskoleutdanning er litt høyere på Island (34 prosent) enn i OECD (31 prosent) og EU21 (29 prosent).

 

Oppbygning av videregåendegående utdanninger på Island

Island har niårig obligatorisk grunnskole som starter det året barnet fyller seks år. Med vanlig studieprogresjon innebærer det at elevene starter i videregående skole i løpet av det året de fyller 16 år. Den islandske framhaldsskólan (videregående skole, altså det som tilsvarer på engelsk upper secondary school). Disse utdannelsene består av menntaskóla (gymnasiet, som gir kvalifisering til universitets- og høgskolestudier) og starfsmenntaskola (som er yrkes-/ervervsutdannelser). Det fleste videregående skoler tilbyr både menntaskóla og noen – eller flere – programmer innenfor starfsmenntaskola.

Menntaskóla er er et fireårig utdanningsløp. Innen menntaskólan finnes det fire utdanningsprogrammer som kvalifiserer videre til universitets- og høyskoleutdanning. Disse er samfunnsfag, naturfag, språkfag og handelsfag. 2/3 av elever som søker seg til videregående utdanning, velger et program innenfor menntaskóla.

Starfsmenntaskola er vanligvis tre- eller fireårig, men det finnes også enkelte programmer av kortere varighet (ett til to år). De ulike programmene innenfor yrkesutdanningene er vanligvis organisert som kombinasjon av læreplass i bedrift og skolebasert undervisning. Yrkesutdanningene består pr i dag av totalt mer enn 100 programmer.  

Sammenlignet med OECD-området har tradisjonelt en høyere andel av islandske ungdommer gått tidlig ut i arbeidslivet. Enten ved at de har gått direkte ut i arbeidslivet etter avsluttet grunnskole. Det ser også ut til å være et mønster av at en del ungdommer starter i videregående skole, men avbryter for heller gå over i lønnet arbeid. Som vi kommer tilbake til nedenfor, starter ungdommer (eller startet på nytt) i framhaldsskóli (videregående utdanning) i gjennomsnitt noe senere i livet enn hva som er normene i de øvrige nordiske landene. Man har på Island lenge hatt normer som har åpnet for at det ikke er uvanlig å avslutte videregående utdanning i ganske voksen alder.

 

Unge situasjonen på arbeidsmarkedet

Som nevnt over, er sysselsettingsgraden på Island generelt høy også etter 2008. Ifølge OECD-tall fra 2012 har Island en generell sysselsettingsgrad på 80 prosent.[4] Det tilsvarende tallet for OECD er 65 prosent.[5] Også blant unge (15-24 år) ligger sysselsettingsgraden betydelig høyere på Island enn i OECD generelt, henholdsvis 66 prosent mot 40 prosent. (I 2007, før virkningene av den internasjonale finanskrisen slo inn for fullt, var denne andelen opp i 74 prosent på Island.)

I 2012 hadde man i Island en generell arbeidsledighet på 6,2 prosent, og for unge (15-24 år) lå tallet på 13,6 prosent.[6] Tilsvarende tall for OECD-landene var henholdsvis 8,2 prosent og 16,3 prosent.

Når vi ser på forholdstallet for relativt ungdomsarbeidsledighet (forholdet mellom sysselsatte voksne og unge), ser vi at Island ligger relativt lavt sammenlignet med de fleste av de øvrige nordiske landene. Relativt ungdomsarbeidsledighet kan leses som ett uttrykk for hvor lett eller vanskelig det er for unge å komme inn på arbeidsmarkedet.

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet for unge i aldersgruppen 15-24 år, 2011 a

Kilde: OECD (2012) Jobs for Youth.

a: Med unntak av Island gjelder tallen aldersgruppen 15 til 24 år. Tallene fra Island gjelder aldersgruppen 16-24 år.
b: Gjennomsnittstallene for EU og OECD er uvektede tall.
c: Tallene for NEETs er fra 2009.

Som det fremgår av oversikten, har Island en relativt sett mindre andel NEETs enn de øvrige landene vi sammenligner med.  (NEETs: personer som verken er registrert å delta i arbeid, utdanning eller annen yrkesrelatert opplæring.)

 

Gjennomføringsgrad (completion) i videregående utdanning i de nordiske landene, 2010


Kilde: OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights, s17. [>>]

 

Fullføringsgrad (graduation) i videregående skole i de nordiske landene, 2011


Kilde: OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. s 42. [>>]

Som vi er av de to tabellene over, skiller strukturene i utdanningsløpene seg mellom Island og de øvrige nordiske landene. En relativt høy andel hopper av videregående utdanning underveis. Samtidig ser vi at Island har høy andel av befolkningen som forventes å fullføre videregående utdanning. Dette henger sammen med at det er langt mer utbredt at man går tilbake til skole og studier og gjennomfører videregående utdanning som ung voksen eller i godt voksen alder, og fordi det er relativt gode muligheter på arbeidsmarkedet også uten faglært eller høyere utdannelse. Totalt sett gjør dette at den totale andelen av befolkningen som har gjennomført videregående utdanning er relativt høy.

 

Reformer og satsninger

Som det fremgår av beskrivelsen over, har man i den islandske framhaldsskólan over mange år hatt en langt høyere andel frafall enn i de øvrige nordiske landene. Dette vurderes som et alvorlig problem, også innad på Island, og temaet har stått høyt opp på den islandske regjeringens dagsorden gjennom flere år. I november 2011 avholdt det islandske Ministry of Education, Science and Culture et arbeidsseminar sammen med en ekspertgruppe fra OECD med sikte på å utvikle en policy som sikrer høyere andel av elevene fullfører i videregående utdanning på Island. 

Rapporten som forelå i januar 2012 skisserer en rekke forslag til endring og utvikling av organisering og struktur innad i skolene og i det politikkfeltet som omgir skolene. Rapporten oppsummerer sine konklusjoner i seks hovedpunkter, begrunner og eksemplifiserer

De seks hovedpunktene som OECD-ekspertene tilrår regjeringen, er:

1. Gjennomgå og analysere organisering og strukturen i videregående utdanning (gymnas/yrkesutdanning)
2. Etablere systemer som sikrer at yrkesutdanningene er relevante i arbeidsmarkedet
3. Utvikle ordninger som fremmer høy kvalitet i undervisningen
4. Øke skolenes muligheter til å identifisere elever som er i risiko for å droppe ut
5. Gjennomgå systematisk insentivene som finnes i arbeidsmarkedet for å redusere frafall og sen fullføring
6. Utvikle en policy innen utdanningsfeltet med fokus på utvikling og forbedringer i skolene.

Les OECDs rapport her.

 

Les videre

Undervisnings-, forsknings- og kulturministeriet

 

Kilder

Cedefop REFNET (2012) Iceland VET in Europe – Country Report 2012. [>>]

OECD (2010) Off to a good start? Jobs for Youth. OECD. [>>]

OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights. OECD. [>>]

OECD (2012) Towards a strategy to prevent dropout in Iceland. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance. Country note, Iceland. [>>]

 

Fotnoter


[1] Ifølge tall fra OECD (2013) Employment Outlook.

[2] OECD (2013) Education at a Glance, Country note, s 4.

[4] OECD (2013) Employment Outlook.