Landomtale - Norge

   

Norge er blant de landene som i minst grad ble rammet av finanskrisen i 2008. Bruttonasjonalproduktet (BNP) falt med to prosent, mot gjennomsnittlig fire prosent i OECD-landene og fem prosent for EU21. I løpet av 2009 og 2010 kom Norge tilbake på samme BNP-nivå som før krisen. Sysselsettingsnivået i Norge ligger på 83 prosent. Sammen med blant andre Sverige og Island er dette de høyeste nivåene i OECD-landene.[1] Det skal likevel bemerkes at arbeidsledigheten har økt noe siden 2008. Ifølge sammenlignbare tall for OECD-landene ligger arbeidsledigheten i Norge på 3,3 prosent.[2]

I Norge brukes hvert år 9 prosent av BNP på skole og utdanning.[3] Ifølge OECDs beregninger er dette blant de høyeste nivåene blant medlemslandene. Gjennomsnittet blant OECD-landene er 6 prosent. Det gjennomsnittlige utdanningsnivået er også høyt i forhold til internasjonale standarder. 82 prosent av den voksne befolkningen har videregående utdannelse (upper secondary education) eller høyere utdanning. Til sammenlikning er gjennomsnittet for OECD-landene 75 prosent.

Andelen av såkalte NEETs, unge i alderen 15-24 år som verkene er registret i arbeid, utdanning eller annen opplæring/aktivitet, er lavere i Norge enn i OECD-landene.

 

Oppbygning av videregåendegående utdanninger

Norge har tiårig, obligatorisk grunnskole. Formell skolestart i norsk grunnskole er det året barnet fyller seks år. Barn har rett til en barnehageplass, og i praksis begynner de fleste barn i førskole gjennom barnehage (kindergarten) før de fyller 5 år. 95 av alle norske treåringer og 97 prosent av alle fireåringer tar del i førskoleaktiviteter med et større eller mindre grad av pedagogisk innhold. Med vanlig progresjon innebærer det at elevene starter i videregående skole i løpet av det året de fyller 16 år.Alle ungdommer har rett til treårig videregående opplæring, og 97 prosent av hvert ungdomskull starter i et slikt utdanningsløp.

Siden 1976 har man i Norge hatt en felles videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram (general programs) og yrkesrettede utdanningsprogram (vocational education and training). Elevene kan velge mellom tre generelle studieprogram og ni yrkesrettede programmer. De fleste videregående skoler tilbyr både generelle studiespesialiserende utdanningsprogram og yrkesrettede utdanningsprogram.[4]

De generelle, studiespesialiserende utdanningsprogrammene er normert til tre år. Gjennomført utdanning i et generelt utdanningsprogram gir generell studiekompetanse som gir mulighet til å søke opptak til universitets- og høyskolestudier.

Yrkesutdanningene er vanligvis organisert etter en såkalt 2+2-modell, som innebærer to år i skole etterfulgt av to år i lære i arbeidslivet (apprenticeship). (Det finnes likevel enkelte varianter av de yrkesrettede programmene, som enten er helt skolebasert, eller tre år i skole og ett år i lære.) Fordi det i en del fag er vanskelig å finne læreplasser («lærlingplass») til alle, er skolene gjennom lov pliktet til å tilby et tredje skoleår for disse elevene. Bestått yrkesutdanning gir fagbrev/svennebrev innenfor et yrke (trade certificate eller journeyman’s certificate). Elever på yrkesrettede utdanningsprogram har også mulighet for å velge et tredje påbyggende år som gir generell studiekompetanse (og dermed gir mulighet til å søke opptak ved et universitet eller en høyskole).

Skoleeiere for de norske videregående skolene er fylkeskommunene (regional county authority).[5]

Etter en omfattende reform av organiseringen av videregående skoler i Norge i 1994 («Reform 94»), har alle unge en lovfestet rett til treårig videregående utdanning fra og med fullført grunnskole og ut det året de fyller 24 år.

Elever med spesielle utfordringer (funksjonshemminger, lærevansker eller helseproblemer) kan få innvilget et fjerde år, i enkelte tilfeller også et femte skoleår. De elever som ikke vurderes å ha et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har rett til tilpasset undervisning eller spesialundervisning. Vedtaket om spesialundervisning baseres på sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Elever som vurderes å ha små sjanser til å oppnå full studiekompetanse tar man sikte på å gi et kompetansebevis, som i skriftlig form beskriver elevens ferdigheter og kompetanse på ulike områder. 

Hoveddelen av alle norske ungdommer starter på videregående skole det samme året som de avslutter grunnskolen. Over  halvparten av elevene velger yrkesrettede utdanningsprogram.[6] Det er imidlertid innenfor de yrkesrettede programmene det er størst frafall. Og særlig er det mange elever som slutter underveis blant dem som går et toårig yrkesprogram og deretter velger et tredje studieår som gir generell studiekompetanse. 

 

Unge situasjonen på arbeidsmarkedet

Som tidligere nevnt, er sysselsettingsgraden i Norge høy både før og etter 2008. Ifølge OECDs beregninger har Norge en generell sysselsettingsgrad på 76 prosent.[7] Det tilsvarende tallet for OECD er 65 prosent.[8] Også blant unge (15-24 år) ligger sysselsettingsgraden betydelig høyere i Norge enn i OECD generelt, henholdsvis 51 prosent mot 38 prosent.[9]

En av de parameterne som OECD regner ut for hvert land, er såkalt «relativ ungdomsarbeidsledighet». Relativ ungdomsarbeidsledighet uttrykker forholdet mellom arbeidsledighet blant unge (15-24 år) delt på arbeidsledighet blant voksne (25-54 år). Relativt ungdomsarbeidsledighet kan leses som ett uttrykk for hvor lett eller vanskelig det er for unge å komme inn på arbeidsmarkedet. Når vi ser på forholdstallet for relativ ungdomsarbeidsledighet i Norge, ser vi at dette ligger på middels nivå i nordisk sammenheng – på nivå med Finland. Island og Danmark ser ut til å ha et noe bedre ungdomsarbeidsmarked, mens Sverige har et hardere arbeidsmarked for unge. Det er her også interessant å legge merke til at Norge har en litt høyere relativ ungdomsarbeidsledighet i enn gjennomsnittet for EU og OECD.

 

Situasjonen på arbeidsmarkedet for unge i aldersgruppen 15-24 år, 2011 a


Kilde: OECD (2012) Jobs for Youth.
a: Med unntak av Island gjelder tallen aldersgruppen 15 til 24 år. Tallene fra Island gjelder aldersgruppen 16-24 år.
b: Gjennomsnittstallene for EU og OECD er uvektede tall.
c: Tallene for NEETs er fra 2009.
 

Som det fremgår av oversikten, ligger Norge i det lavere sjiktet når det gjelder andelen av såkalte NEETs, det vil si unge som verken er registrert å delta i arbeid, utdanning eller annen yrkesrelatert opplæring.

 

Gjennomføring og fullføring

Det finnes flere ulike måter å måle gjennomføring og frafall på. OECD skiller mellom completion (gjennomføring) og graduation (forventet uteksaminering). Completion (eller «sucessful completion»), kan vi oversette med «gjennomføring», og måler det antallet elever som starter på et studium og som gjennomfører med bestått vitnemål innenfor et visst tidsrom. OECD måler dette på normert tid, samt normert tid pluss to år. Completion kan slik forstås som et uttrykk for hvor effektivt skolen klarer å utdanne elevene innenfor de rammevilkår de til enhver tid har. Graduation kan oversettes som fullføring av et studieprogram. Utregningen er komplisert, men gir et mål på hvor stor andel av befolkningen som forventes å gjennomføre en utdanning i løpet av livet.[10] Hvor stor andel av befolkningen i et land som fullfører videregående utdanning har blitt av stadig større betydning, siden en stadig større del av arbeidslivet er basert på kunnskapsbaserte yrker. Graduation rates (fullføringsgrad) kan eksempelvis lese som uttrykk for i hvilket omfang en regjering lykkes med å øke utdanningsnivået i befolkningen, slik ambisjonen er i mange land.

 

Gjennomføringsgrad (completion) i videregående utdanning i de nordiske landene, 2010


Kilde: OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights, s17. [>>]

Det er særlig i yrkesutdanningene at gjennomføringsgraden er lav: 62 prosent. Til sammenligning er gjennomsnittet for OECD-landene på 77 prosent. Bildet i Norge er det sammen som for OECD og de fleste av de øvrige nordiske landene på den måten at det først og fremst er guttene som ikke gjennomfører en påbegynt utdanning.

 

Fullføringsgrad (graduation) i videregående skole i de nordiske landene, 2011


Kilde: OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. s 42.[>>]

Når vi ser på andelen som forventes å fullføre videregående utdanning i løpet av livet, ligger Norge likevel høyt i forhold til gjennomsnittet blant OECD-landene og EU21-landene, og i midtsjiktet blant de nordiske landene. Dette kan henge sammen med at en viss andel av ungdommene fullfører videregående utdanning først i mer voksen alder. Det er derfor rimelig å se disse tallene i sammenheng med et godt arbeidsmarked for unge.

 

Reformer og satsninger

Dagens norske videregående skole er formet av to store reformer i henholdsvis 1994 og 2006. Reform 94 (eller R94») innebar blant annet en bestemmelse om at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole, hadde rett til en treårig plass i videregående opplæring. Kunnskapsløftet («K06»), ble innført i 2006. Denne reformen omfatter hele grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring. Reformen innebar endringer både i skolens innhold og organisering på alle nivåer. Vektleggingen av elevenes grunnleggende ferdigheter står sentralt i reformen. Undervisningen er organisert rundt læringsmål. I videregående skole innebar Kunnskapsløftet blant annet ny struktur og nye lærerplaner. De tidligere 15 studieretninger ble erstattet av 12 utdanningsprogram: Av disse er det tre studieforberedende program (general programs) og ni yrkesfaglige program (vocational programs).

Kunnskapsdepartementet nettside om Kunnskapsløftet 

Utdanningsdirektoratets nettside om evalueringer av Kunnskapsløftet 

Andelen av elever som hopper av en videregående utdanning har over tid vist seg å være ganske stabilt i Norge.[12] Dette har også vært et tema for bekymring hos utdanningsmyndighetene gjennom flere år.

 

Oppfølgingstjenesten ble opprettet i forbindelse med Reform 94. Tjenesten følger opp de ungdommene som har rett til en skoleplass, men som verken er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året personen fyller 21 år. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen får en mulighet til å delta i opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Det er fylkeskommunen (regional myndighet) som driver oppfølgingstjenesten. Man skal blant annet sørge for å ha oversikt over målgruppen og at det blir tatt kontakt med hver enkelt ungdom. Opplæringstjenesten skal ha oversikt over aktuelle muligheter for ungdommer i målgruppen og følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten. Ungdom som takker nei, skal likevel kontaktes og få en ny mulighet hvert skoleår så lenge de er omfattet av retten til videregående opplæring.Oppfølgingstjenesten skal drive samarbeid mellom ulike myndigheter, slik som kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Evalueringene av oppfølgingstjenestene har vist at det er relativt store forskjeller mellom fylkeskommunene hvordan disse tjenestene har blitt organisert og drevet. I 2009 utgjorde oppfølgingstjenestene rundt 200 årsverk totalt på landsbasis.[13]

 

Ny GIV har vært den norske regjeringens store satsning på å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Prosjektet har pågått i perioden fra 2010 og ut 2013. Prosjektet har satt i gang stor nasjonale tiltak rettet mot overgangen mellom grunnskole og videregående skole, tett oppfølging av elever som faller fra, sommeraktiviteter, med mere. Som del av prosjektet arbeides det også med utvikling av et bedre statistikkgrunnlag for fullføring og gjennomføring av videregående opplæring. 
[Les mer her.]

 

Les videre

Kunnskapsdepartementetets nettsider om Ny GIV

Utdanningsdirektoratet

Den nasjonale nettportalen for utdanninger i Norge

 

Kilder

Cedefop REFNET (2012) Norway VET in Europe – Country Report 2012. [>>]

OECD (2010) Off to a good start? Jobs for Youth. OECD. [>>]

OECD (2012) Education at a Glance 2012. Highlights. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance 2013. OECD Indicators. OECD. [>>]

OECD (2013) Education at a Glance. Country note, Norway. [>>]

Sletten, Mira Aaboen og Christer Hyggen (2013) Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Oslo. Norges forskningsråd. [>>]

 

Fotnoter


[1] OECD (2013) Education at a Glance. Country note, Norway, s 1.

[3] OECD (2013) Education at a Glance, Country note, s 4.

[4] Cedefop REFNET (2012) Norway VET in Europe – Country Report 2012.

[5] En fylkeskommune er en regional politisk og administrativ myndighet, og kan sammenlignes med svenske «län» eller det som tidligere var «amt» i Danmark.

[6] Cedefop REFNET (2012) Norway VET in Europe – Country Report 2012.

[7] OECD (2012) Employment Outlook.

[9] Samme kilde som over. (OBS. litt ulike tall i ulike Oecd-kilder.)

[10] Graduation rates represent the estimated percentage of people from a given age cohort that is expected to graduate at some point during their lifetime. This estimate is based on the number of graduates in 2011 and the age distribution of this group. Graduation rates are based on both the population and the current pattern of graduation, and are thus sensitive to any changes in the education system, such as the introduction of new programmes, and the lengthening or shortening of programme duration (OECD 2013:43).

[11] Tall fra 2010.

[12] Sletten og Hyggen (2013).