Forsøksprosjekter med rådgiving og individuell oppfølging (Grønland)

Grønland gjennomfører en rekke forsøksprosjekter med ulike former for rådgiving og individuell oppfølging av elever i ungdomsuddannelser (gymnasieutbildning/ videregående utdanning). Forsøkene er del av den nasjonale satsningen Utdannelsesplan 2005-2020.

Hvor: Grønland, del av nasjonal satsning.

Ansvarlig aktør: Departementet for Uddannelse, Kirke, Kultur og Ligestilling. En egen arbeidsgruppe er etablert for å bevilge midler og følge opp Initiativer til minskelse av frafald på uddannelserne.

Når: 2005-2020

Mål: Bringe ned frafallet i tråd med langsiktige mål. Utvikle holdbare strategier for å systematisk redusere frafall.

Målgruppe: Alle utdannelsesinstitusjoner i Grønland etter folkeskolen, samt elever og studenter ved disse samme institusjonene. Ut over dette er grønlandske kommuner, Piareesarfiit (kommunale vejlednings- og introduksjonscenter), og «De grønlandske hus» i Danmark[1] definert som målgruppe.

Bakgrunn: Grønland har generelt høy andel frafall i ungdomsutdannelsene.  Et initiativ for å minske frafall er en sentral del av Inatsisartuts (parlamentet) langsiktige plan for utdannelsesområdet. En stor del av elevene bor langt hjemmefra under utdannelsene, hvilket ser ut til å være en ikke ubetydelig årsak til frafall under utdanningesforløpene.

Budsjett: Midler til forsøksordningen bevilges for hvert år. For 2012 er det avsatt ca 6,5 mill DKK.

Metodikk: Forsøk med ulike former for veiledning, individuell oppfølging og rådgivning til elever som opplever faglige, sosiale eller psykiske problemer under utdannelsen.

Evaluering: Omtalen av prosjektet er i hovedsak basert på interne oppsummeringer/evalueringer fra departementets arbeidsgruppe, samt en evalueringsrapport av den nasjonale satsningen og enkelte supplerende kilder. Det foreligger ingen ekstern evaluering av prosjektene.

 

Mer om prosjektet

Gymnasier og erhvervsutdannelser (gymnasier/yrkesskolor, videregående skoler) er lokalisert et begrenset antall steder. Mange elever i ungdomsutdannelsene bor i kollegiehus (hybelhus/ studentbolig) under utdannelsen. En den av problematikken rundt frafall har vært knyttet til borteboende. I forbindelse med Forslag til uddannelsesplan 2005-2020 ble det satt av midler til å drive prosjekter og forsøksvirksomhet med fokus på å redusere frafall i utdannelsene over folkeskolenivået.[2]

Hoveddelen av disse prosjektene er etablert rundt ulike former for ungdomsrådgivning og studentrådgiving. Dette er altså ulike typer av forsøksprosjekter hvor individuell oppfølging står sentralt. Arbeidsgruppen nevner blant annet forsøk med fokus på:
- psykologisk rådgivning og veiledning
- kontaktlærere og «elevcoacher»
- matmor og «kollegiecoach»
 

Psykologisk rådgivning. Ordningene med psykologisk rådgivning ble startet i skoler der man i flere år har erfart høyt frafall blant elever på grunn av personlige, sosiale og psykiske problemer. En grunntanke har vært at man har kunnet ta opp problemene før de vokser seg for store for eleven. Ordninger med psykologisk konsultasjon har vært forsøkt ved fem utdanningssteder i løpet at 2008-2010. Erfaringene er at tjenestene har hatt høyt besøk.

Det er vanskelig å beregne effektene direkte, men erfaringene er at dette har bidratt til å holde mange elever aktive i videre utdanningsløp. I tillegg til at bedre psykisk helse er en viktig gevinst i seg selv, kan det også gjøre det lettere å konsentrere seg om studiene. Slik disse ordningene har blitt praktisert i Grønland har ordningen med psykologtjeneste ikke vært organisert direkte som del av skolen. De interne evalueringene peker på at det har hatt den fordelen at man har opprettholdt et viktig skille mellom skolen og det sosiale livet til den enkelte elev. En annen fordel som nevnes er at etableringen av en slik ordning frigjør studieveilederes kapasitet til å ta seg av faglige og studiemessige problemstillinger.

 

Kontaktlærerordninger og elevcoaching. Kontaktlærerordningen har blitt opprettet med formål om å tilby tettere kontakt med elevene, gi økt støtte, voksenkontakt og veiledning i hverdagen for de elever som har behov for det. Til sammen seks prosjekter fikk økonomisk støtte i 2008. De lokale prosjektene ser ut til å ha hatt litt ulik profil. Innholdet i disse prosjektene dreier seg om at elev og kontaktlærer har mer eller mindre jevnlige, individuelle samtaler om utdanningsforløpet, med fokus på elevens situasjon og fremtidsplaner. Møtene har blant annet fokusert på oppmøte og tilstedeværelse i undervisningen, arbeidsinnsats og trivsel. Elevcoaching er en lignende ordning som kontaktlærerordningen. Elevcoachen er en pedagogisk ressursperson ved skole og i skolemiljøet. Elevcoachene har dessuten hatt et spesielt ansvar for å følge opp sosialt svake elver. Formålet her, som i kontaktlærerordningen, er å minimere risikoen for frafall.

Erfaringene med disse ordningene tyder på at elevene tar kontakt med elevcoach fremfor studieveileder når de opplever personlige problemer. Erfaringene fra prosjektene viser at elever tar kontakt om sine problemer med fravær, hjemlengsel (‘hjemve’) og manglende motivasjon. Andre problemer som elevene tar opp i disse samtalene er traumer, lavt selvbilde og svake resultater fra folkeskolen. Så vidt vi kjenner til er det ikke gjennomført eksterne evalueringer av disse forsøkene, slik at erfaringsmaterialet er relativt begrenset.

 

Ordninger med matmor. Blant de elevene som starter i en grønlandsk ungdomsutdannelse (gymnas/erhvervsuddannelse), er en stor del av dem fra andre byer og bygder enn der hvor utdannelsesinstitusjonen er. Disse elevene er vanligvis under 18 år og flytter dermed hjemmefra for første gang i ung alder.  Erfaringene ved flere studiesteder har vært at denne overgangen har vært en betydelig utfordring for en del av elevene. Manglende struktur på hverdagen har erfaringsmessig hatt betydning på frafall. Ved enkelte av studiestedene og i kollegiene (studentboliger, hybelhus) er det satt i gang forsøk med ordninger med «matmor» på kollegiet.  Formålet er å skape bedre voksenkontakt, etablere sosiale relasjoner på studiestedet og gi ungdommene en mer strukturert hverdag. Til sammen syv lokale forsøksprosjekter ble satt i gang i 2008. Enkelte steder går disse ordningene også under navn som «kollegiecoach» eller «kollegieveileder». Ordningen har hatt blant annet hatt fokus på matlaging, innkjøp, rengjøring og hygiene. Lekser, sosiale miljø, felles middager har vært andre aktiviteter. Matmoren lager ikke maten, gjøre innkjøpene eller vaskingen for elevene, men hjelper dem til å holde en struktur på sin egen hverdag og planlegge og gjennomføre disse oppgavene selv.

Erfaringene fra forsøkene med disse ordningene er at matmoren har vært viktig for at de yngste elevene som bor langt hjemmefra tidlig etablerer en struktur på hverdagen. En annen erfaring med matmorordningen er at denne personen på et tidlig stadium kan få øye på elever som mistrives og eventuelt hjelpe dem til behandling, eller oppfølging. Planlegging av matlagning har også hatt resultater i form av sunnere livsstil og mer ernæringsriktig kosthold for en del av elevene. Det pekes også på at for flere av elevene som bor borte hjemmefra, er matmoren en person som blir et viktig kontaktledd mellom familien og den enkelte ungdom, og er i «familiens sted» overfor henne/han.

 

 

Les videre

Boolsen, Merete Watt (2010) Uddannelsesplanen. Rapport 3, 2010. [Datert 13.5.2010]

Grønlands Landsstyre. Forslag til uddannelsesplan, 2005. [>>]

Initiativet vedrørende mindskelse av frafald. Evaluering af projekter i finansåret 2008. Departementets arbeidsgruppe, datert 12.4.2010.

Jessing, Carla Tønder (2011) Evaluering af vejledningsindsatsen i Grønland. Evalueringsrapport til Grønlands Selvstyre, Departementet for Uddannelse og Forskning, juni 2011. Aarhus/København: Videncenter for Uddannelses- og Erhvervsvejledning.

 

Fotnoter


[1] «Grønlandske hus» er kontakt- og samlingssteder for grønlendere og andre med interesse for Grønland, etablert i flere av de større danske byer.

[2] Det finnes to oppsummeringer av de prosjekter som er tildelt midler, datert 2010 og 2012. Begge skrevet av en arbeidsgruppe nedsatt av Departementet for Uddannelse, Kirke, Kultur og Ligestilling.