Satsning mot frafall i videregående opplæring (Norge)

Satsingen mot frafall i videregående opplæring var de norske myndighetenes innsats mot frafall i videregående skole i årene 2003-2005.

Hvor: Norge.

Ansvarlig aktør: Utdanningsdirektoratet.

Når: 2003-2006.

Mål: Målene i satsningen er å forebygge og forhindre frafall, fange opp og veilede ungdom tilbake til arbeid eller utdanning, og å videreutvikle arbeidet med å bedre statistikkgrunnlag og dokumentasjon.

Målgruppe: Unge i aldergruppen 15-21 år som er i fare for å avbryte videregående utdanning. Oppfølgingstjenesten, rådgivningstjenesten og arbeidsmarkedstjenestene er sentrale målgrupper på myndighetsnivå.

Bakgrunn: Satsningen var del av regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom (2003-2005), med fokus på å bekjempe fattigdom i Norge. Temaet frafall i videregående skole ble tatt inn fordi man så en tydelig sammenheng mellom frafall i utdannelsen og situasjon på arbeidsmarkedet.

Metodikk: Den overordnede, nasjonale satsningen består av en rekke lokale/regionale prosjekter definert ut fra lokale problemstillinger. Prosjektene inneholdt ulike former for utprøving av både elevrettede innsatser og organisatorisk utviklingsarbeid. Direkte, elevrettede metodikk har eksempelvis vært forsøk med skolefrokost, individuell oppfølging, forsterket innsats overfor enkelte elever, arbeidspraksis for elever i grunnskolen og oppfølging av elever som bor på hybel (studentbolig). Forsøkene med systemrettet utviklingsarbeid har bestått i nye former for samarbeid og nettverk mellom ulike myndigheter.

Budsjett: Totalt 8 mill. kr.

Evalueringer: Det er gjennomført to evalueringer av denne satsningen. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) gjennomført en evaluering av satsningens første fase (Baklien m.fl. 2004). I den siste fase av satsningen gjennomførte forskningsstiftet SINTEF, Gruppe for skole- og utdanningsforskning, en oppsummerende evaluering av hele satsningen (Buland m.fl. 2007).

 

Mer om «Satsning mot frafall i videregående opplæring»

«Satsingen mot frafall i videregående opplæring» (gymansiet/yrkesudanning) kan ses som en forløper Ny GIV, som er til dagens store satsning mot frafall i Norge. (Les om Ny GIV her.) Midlene til denne innsatsen ble bevilget gjennom Tiltaksplan mot fattigdom og lå under det daværende Sosialdepartementet. Dette gjorde at innsatsen hadde en tydelig sosialpolitisk begrunnelse. 

Underveis tok satsningen inn lokalt initierte prosjekter som allerede hadde blitt satt i gang, og som ble del av satsningen underveis. Nye prosjekter har også blitt til underveis. Prosjektene har navn som «Dropouts back on the track», «De utfordrende elevene» (DUE-prosjektet), «Aktiv skolestart», «Kontaktlærerordning», «Opplæring med arbeidspraksis for minoritetsspråklig ungdom», «Arbeid, produksjon og opplæring» (APO) og «Opplæring med arbeidspraksis for minoritetsspråklig ungdom» (OMAMU-prosjektet).

Prosjektene retter seg inn mot ulike faser i elevenes skolegang og utvikling; overgangsfasen fra grunnskole til videregående skole, skolehverdagen, tilpasning av undervisning, og særlige innsatser overfor elever i ferd med å falle ut. Det ble også gjort forsøk med kombinasjon av grunnskoleopplæring og arbeidspraksis, rettet mot elever med stort fravær i siste skoleår på grunnskolen.

 

Hva sier evalueringene?

De to evalueringene som har fulgt satsningen konkluderer begge med at en rekke resultater har kommet som følge av prosjektene. Den ene av evalueringene (Bakelien m. fl. 2004) har studert de prosjektene som deltok i den første fasen (pilotsatsningen i fire fylker). Den andre evalueringen har fulgt videreføringen av satsningen på nasjonal basis (Buland m. fl. 2007).

Morsmålslærere i ny rolle. Målgruppen preges av høyt frafall. De elevene som deltok i prosjekt ble likevel i stor grad værende gjennom skoleåret. Et annet forsøk er knyttet til at morsmålslærerne som følger opp «sine» elever fra grunnskolen og over på videregående skole. Erfaringene fra dette forsøket viste at det forbygde feilvalg av utdanningsprogram blant disse elevene.

Samarbeid internt i skolene. I flere av de lokale prosjektene ble det gjort forsøk med nye måter å organisere og samarbeide mellom ulike tjenester innad i skolene. Involverte aktører i dette var helsetjenester, rådgivere og oppfølgingstjeneste. Det ble også gjort forsøk med samarbeid mellom de nevnte tjenesteområdene i skolene og andre myndighetsområder, slik som pedagogisk-psykologiske tjenester, sosialtjenester og arbeidsmarkedskontor.

Elever som bor på studentbolig langt borte fra sin familie kommer vanligvis fra små skoler med få elever. For dem kan tilpasningen være til et stort skolemiljø være en utfordring, både faglig og sosialt. I Norges nordligste fylke, Finnmark, med spredt bosetning og lange avstander er dette en særlig relevant problemstilling. I flere prosjekter gjennomførte man forsøk med miljøarbeid, aktiviteter og fritidstilbud utenom skoletid. I evalueringen vurderes disse innsatsene som å være av betydning for å få ned frafall et blant disse elevene.

Fraværs-og nærværsfaktorer er et relevant begrepspar i denne sammenheng. Evalueringen har fulgt den nasjonale opptrappingen i perioden 2004-2006 og drøfter effektene av de ulike innsatsene med utgangspunkt i begrepsparet fraværs- og nærværsfaktorer, parallelt til forskning om sykefravær i arbeidslivet. Oversatt til frafallsproblematikken, er fraværsfaktorer de umiddelbare grunnene elever har til å velge bort skolen. Tilsvarende er nærværsfaktorer de umiddelbare grunnene elever har til å velge å forbli i skolen. Både nærværs- og fraværsfaktorer er mange og sammensatte, og finnes både i og utenom skolen.

I evalueringen skiller man mellom forebyggende innsatser og oppfølgingsinnsatser. Forebygging handler om å skape forutsetninger for nærværsfaktorer. Skolehverdagen må få en form som motvirker bortvalg. God forebygging handler om gode rutiner og systemer for å se faresignaler i tide – og reagere på dem i tide (Buland m. fl. 2007).

Den nasjonale satsingen er preget av til dels store regionale forskjeller i problem og problemforståelse. Ved mange av de skolene som har gjennomført lokale prosjekter, ser det også ut til at det er reduksjon i frafallet i samme periode. Det er likevel ikke sikkert at usikkert om dette er et resultat av de konkrete tiltakene, eller av økt fokus og bevissthet rundt fenomenet frafall. Evalueringen viser at det her er snakk om et samspill. Både økt generell fokusering og konkrete tiltak er med på å redusere frafallet. Og tiltak skaper igjen økt fokusering og kunnskap om temaet.

Flere elementer i de lokale prosjektene omtales i evalueringene som å være av betydning for prosjekter som har hatt suksess:
* Foreldre/foresatte er et sentralt ledd i nettverket rundt eleven.  Innsatser som bidrar til økt foreldreinvolvering anses som viktig. Det foreslås å skape bedre muligheter for foreldremedvirkning, slik at skolen kan trekke foreldre tettere inn i oppfølging av egne barn og utnytte foreldregruppens kompetanse bedre.
* «Beredskapsnettverk» mellom aktører i skolen og utenom skolen. Disse kan fungere på tvers av etater og profesjoner, og sørge for at man har den nødvendige kompetanse tilgjengelig når behovet oppstår.
* Innsatsene må forankres i lokale behov og problemer, slik at de lokale eierne har et eierforhold til både problemer og innsatser.
* Å få ned frafallstallene krever et skifte av fokus i skolene. Innsatsene mot frafall bør forstås som «hele skolens oppgave».
* Den viktigste suksessfaktoren er forankring på ulike nivåer. Særlig er skoleledere (rektorer) og skoleeiere (i Norge er dette vanligvis fylkeskommuner) sentrale aktører, fordi de skaper den nødvendige legitimitet og kan bidra til kontinuitet i arbeidet. Innsatsene krever også viktig forankring skolenes og skoleeieres planprosesser.

Langsiktighet, systematikk og helhet. Evalueringen oppsummeres med at det ikke er enkeltvise, revolusjonerende innsatser som er avgjørende for å få ned frafallstallene. Av langt større betydning er langsiktighet, helhetstenking og systematikk i dette arbeidet. Mangfold og kombinasjoner av virkemidler kan sammen skape nødvendige nærværsfaktorer. Innsatsene bør i følge evalueringen rettes både mot læringsmiljø og sosialt miljø,– det vil si både mot det som foregår i skolen og elevens liv utenfor skolen. Poenget er at man vil finne frem til en fram en helhet av innsatser som angriper problemet, heller enn enkeltstående «gode ideer» som gjennomføres isolert fra resten av skolen og elevenes hverdag.

 

Les videre

Baklien, Bergljot, Christopher Bratt og Nora Gotaas (2004) Satsing mot frafall i videregående opplæring. En evaluering. NIBR-rapport 2004-19. Oslo: NIBR.
Les rapporten her.

Buland, Trond, Vidar Havn, Liv Finbak og Thomas Dahl (2007) Intet menneske er en øy. Rapport fra evaluering av tiltak i Satsing mot frafall. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn.
Les rapporten her.

St.meld. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
Les meldingen her.